Han var en av norges fremste religionskritikkere, og også en av våre største diktere, enjoy: (fra "kristendom, den tiende landeplage")
Den kritiske evne er stanset i utviklingen og det naturlige vitebegjær er drept.
Hånd i hånd med en forblindet autoritetstro går en uovervinnelig avsky for erkjennelse, en sann skrekk for kjensgjerninger og en lidenskapelig forkjærlighet for det fornuftsstridige.
Den gode Gud kunde ikke på noen måte tilgi oss, den allmektige Gud kunde heller ikke frelse oss på noen annen måte enn ved å sende «Den hellige ånd» ned til en jomfru og «bebude» henne, hvorefter hun føder Guds sønn, som blir henrettet, ikke fordi han har gjort noe galt, men for våre synders skyld. Man kan kalle det å rette baker for smed.
Underlig er det også, at i det øieblikk menneskene i tillegg til sine øvrige synder begår ennu en synd, grovere enn alle de andre, nemlig den synd å drepe Guds egen sønn, da kan de få tilgivelse, da er ikke Gud sint lenger.
...den kjærlighet, som vesentlig ytrer sig som sadisme og mordlyst, den vil man nødig være utsatt for.
Dette er formodentlig blasfemi.
Jeg vet riktignok ikke så nøie, hvad det er for noe. Jeg vet bare, at rett som det er, begynner prestene å skrike og bære sig, fordi en eller annen har krenket dem - eller spottet Gud, det er nesten det samme.
Det er mange ting vi ikke vet, og mange ting vi kunde ønske å vite. Men hver gang vår erkjennelse ved videnskapens hjelp har fått et lite puff fremmover, går det en blek angst gjennem menigheten.
Den er bange for at Gud skal bli syk av det, at han kanskje skal dø, at kristendommen skal gå i opløsning, kristendommen som skulde beskytte oss mot kunnskap.
Man er bange for, at en lysstråle skal trenge gjennem det mørke, som man graver seg ned i for å slippe å se.
Men hvordan man nu bærer sig ad, så er jeg alvorlig bange, for at den som prøver å gi en klar og redelig fremstilling av den kristne tro, han vil uundgåelig gjøre sig skyldig i blasfemi.
Ved å undersøke ikke bare den kristne, men også andre religioner, vil man hurtig være på det rene med, at der ikke gis noen grenser for, hvad der er mulig å få folk til å tro.
Der kan ikke utpønses noen urimelighet så grov, at folk nekter å tro på den, og intet er lettere enn å få en kamel til å gå gjennem et nåløie.
Det særegne ved den kristne moral er ikke dens altruisme, ennu mindre dens fordragelighet og humanitet - det særegne ved den kristne moral er den sadistisk-masochistiske overbygning, som den har gitt stoikernes lære.
Herregud, vil man si, nu er der jo allikevel ingen, som for alvor tror på dette håpløse visvas. Vi får i himmelens navn la prestene holde på med det; men vi kan ikke gi oss til å diskutere sånt noe. - Dessuten, hvad tjener det til?
Man kan ikke appelere til noen fornuft hos den troende. Alle argumenter preller av på den kristne som vann på gåsen. Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv.
Aldri har man ofret til noen blodigere Molok enn de kristnes gud!
Den niende landeplage, som Gud sendte menneskene, var et tykt mørke. Det lå over Egypten i tre dager.
Den tiende landeplage var et mørke, som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 år. Og det kan være nok!
Men denne tendens til å lure Gud inn gjennem et eller annet smutthull, til å fuske ham inn gjennem bakdøren og op kjøkkentrappene, forklædt som ’ånd’ kontra materie eller som en ’levende bevisst intelligens’ – denne tendens er så alminnelig, at man står i fare for å påtreffe Herren endog i universitetenes laboratorier.
selv om man ikke direkte deltar i de aller groveste spiritistiske ablegøier, så er det iallfall ’mere mellem himmel og jord, enn videnskapen drømmer om, Horatio!’ Og bare man citerer denne forterskede banalitet, så er man en ’dyp natur’ og ikke noen ’overfladisk materialist’. Aldri har menneskenes intellektuelle feighet funnet et mer forløsende uttrykk!
Fra diktet "du må ikke sove":
«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!»
«Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!»
«Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa Brenner!»
Fra den helt spede begynelse av Human-etisk Forbund!:
«Jeg kjenner bare én lovgivende makt: meg selv.»
På et debattmøte i Human-Etisk Forbund i stiftelsesåret 1956.
Og til slutt, et siste gullkorn:
«Den dumme kjenner ingen tvil men seirer med et fjollet smil.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar